Metakognitiv behandling

Metakognisjon

Metakognisjon handler om hvordan vi forstår egne tanker og hvordan vi begrunner for oss selv de tankene vi har. Metakognisjon kan defineres som enhver tankemessig prosess som er involvert i vurdering av, kontroll og/eller overvåkning av tanker. Enkelt kan si at metakognisjon er "tanker om tanker".

Metakognisjon er "tanker om tanker".

Metakognitiv teori skiller mellom metakognitiv kunnskap, som er informasjon vi har om vår tenkning, og metakognitiv regulering som er strategier som nytte for å endre prosessering av tanker.

I metakognitiv teori om psykisk lidelse er metakognisjon sentral for å forstå hvordan negative tankeprosesser vedlikeholdes og kontrolleres. >De fleste mennesker ha negative tanker i enkelte perioder, og i de fleste tilfeller er disse tankene og antakelsene forbigående.

Alle har negative tanker og alle tror på sine negative tanker fra tid til annen. Vi kan grue oss til å gå på jobb en dag fordi vi tenker at det blir en strevsom dag eller vi skal arbeide sammen med en person som vi ikke liker. Eller vi gruer oss foran en vanskelig eksamen. Tankene våre og følelsene våre er da gjerne i samsvar med hverandre, og opplevelsen av uro og engstelse oppleves som "sann" og "virkelig".

For de fleste mennesker er slike følelsesmessige vansker forbigående, fordi vi har fleksible måter å takle de negative tankene på. Men noen ganger blir vi blir fanget av følelsesmessige vansker fordi deres metakognitive prosessering forårsaker spesielle mønstre i måten en forholder seg til sine indre opplevelser, som vedlikeholder følelser og styrker negative tankeprosesser.

De metakognitive funksjonene bestemmer i stor grad våre følelsesmessige reaksjonsmønstre gjennom å styre oppmerksomhet og fokus for tankeprosesser. Hvis vi i eksempelet over dagen i forveien bare tenker på hvor forferdelig det blir på jobben eller bare tenker at vi stryker til eksamen, vil vi helt sikkert være urolige og nervøse denne dagen. Derfor vil vi ofte forstå i slike situasjoner at dette er uhensiktsmessig og unyttig bruk av tiden. Og ved hjelp av metakognitive funksjoner vil vi kanskje forsøke å tenke på noe annet, gjøre noe som avleder tankene eller rett og slett bestemmer oss for å ikke bruke tid på tanker om eksamen eller vanskelige kollegaer. Og sannsynlig oppleve at det gjør dagen lettere.

Selvregulerende tankekontroll.

Vi er fra naturen utstyrt med evnen til å kunne regulere og endre tankene våre, og hvor vi fester oppmerksomheten, det vi kaller selvregulerende tankekontroll. Et eksempel fra vår nære historie er hvordan mange reagerte i de første årene etter 22. Juli tragedien i 2011. Vi var vi lenge opptatt av disse forferdelige hendelsene og hvordan en enkelt persons grusomheter, syke sinn og manglende empati kunne påføre så mye lidelse. Vi var mange som strevet med slike tanker. Men så kom også tiden da vi måtte beskytte oss mot disse vanskelige tankene, og da vi ikke orket lese avisen eller se TV. For de fleste så handler dette om den normale reguleringen av metakognisjoner, som hjelper oss til å "velge" fokus for oppmerksomheten og til å beskytte oss mot ubehag og uro, når dette ikke lenger er hensiktsmessig eller hjelpsomt for vår normale funksjon.

Men noen ganger klarer ikke denne selvregulerende tankekontrollen å endre tankene våre på denne måten. Det gjør at vi fortsetter å ha fokus på vanskelighet, på vonde hendelser eller på mulige vansker som ligger foran oss. Da blir tankemønstrene styrt i retning av "grubling" og "bekymring", to begreper som vi alle kjenner til. Og dette har også sine følger i form av; uro, anspenthet, fortvilelse, sinne, søvnproblemer, engstelse, sosial isolasjon og andre følelsesmessige vansker. Grubling og bekymring skaper en egen opplevelsestilstand, som til sammen utgjør et knippe av symptomer og opplevelser, det vi også kaller et "syndrom".

Kognitivt oppmerksomhetssyndrom.

De mønstre vi her snakker om, kalles kognitivt oppmerksomhetssyndrom (KOS). Dette består av gjentatt bekymring, uro, grubling, fiksert oppmerksomhet og uhensiktsmessige og unyttige mestringsatferd.

For de fleste mennesker er det ikke spesielt nyttig hele tiden å fokusere oppmerksomheten på vonde hendelser eller mulige farer. Slike tanker er i seg selv helt normale og vanlige. Det er ikke negative tanker i seg selv som forårsaker følelsesmessige vansker, men hvordan en reagerer og forholder seg til disse tankene. Ofte vil våre reaksjoner på egne negative tanker medføre at vi forsterker og forlenger en negativ følelsesmessig reaksjon.

Når vi opplever livet vanskelig, fokuseres oppmerksomheten oftest på virkelige eller tenkte problemer. Og vi opplever at dette er noe "vi bare må ha fokus på" eller "vi klarer ikke la være å fokusere på akkurat dette.

KOS kontrolleres av feilaktige antakelser om tenkning; 1) at det er nyttig å bekymre seg eller gruble på ting eller 2) at jeg ikke kan kontrollere tankene mine; de bare kommer. Eksempler på dette kan være oppfatninger som: "hvis jeg bekymrer meg, så blir jeg bedre forberedt", "ved å fokusere på alt det farlige som kan skje, kan jeg bli mer trygg", "jeg må analysere meg seg, slik at jeg kan finne ut hvorfor jeg er slik jeg er" eller "j eg må kontrollere tankene mine, eller kan jeg gjøre noe galt".

Oppmerksomhetstrening.

Oppmerksomhet er et nøkkelbegrep for å forstå tankefunksjoner. Oppmerksomheten hjelper oss i dagliglivet slik at vi holder oversikt over og kan forholde oss til omgivelsene våre på en hensiktsmessig måte. Og at gjør et utvalg av hvilke fokus vi skal ha i ulike situasjoner.

Vi har dermed også sagt at vi i noen grad kan "bestemme" fokus for oppmerksomheten, og at vi har en "selvregulerende tankekontroll" som hjelper oss. Men utfordringen er når tankene "dras" i bestemte retninger, og vi opplever at vi ikke klarer å la være å fokusere oppmerksomheten på dette, for eksempel på en vond opplevelse. Det hender at oppmerksomhet ikke hjelper oss, men at den låser seg i uhensiktsmessige tankemønstre som er vanskelige å kontrollere. Når oppmerksomheten fanges i et vedvarende selvfokusert, bekymringsbasert mønster der fokus er enten vonde opplevelser eller mulige farer og negative hendelser, blir det viktig å "hjelpe" oppmerksomheten til å fokusere annerledes, og trekke tankene vekk fra de mønstre som skaper uro og bekymring (KOS), og etablere en mer fleksibel kontroll og mestring.

Oppmerksomhetstrening handler om å flytte oppmerksomheten slik at den blir mer hensiktsmessig og hjelpsom, og å redusere tankemønstre som svekker normal mestring og svekker følelsesmessig velvære.

Frakoblet oppmerksomhet.

En spesielt trekk ved oppmerksomheten, er at den vanligvis er nesten umerkelig. I normale hverdagssituasjoner flytter oppmerksomheten seg sømløst fra et fokus til det neste, og disse overgangene skjer nesten uten bruk av tankekraft.

Tenk deg at du slapper av på en strand en varm sommerdag, mens du betrakter mennesker som bader, barn som leker, skyer som driver over himmelen, hører lyden av måkene og kjenner solen varmer. Dette er en situasjon de fleste vil kunne kjenne igjen. Og det er nettopp en slik situasjon som illustrerer begrepet "frakoblet oppmerksomhet", fordi oppmerksomheten vår vandrer umerkelig mellom de ulike sanseinntrykkene.

Den opplevelsesmessig helt motsatte situasjonen, er når oppmerksomheten vår kretser omkring grubling over vonde hendelser eller bekymring for mulige farer og negative hendelser i fremtiden. Da er oppmerksomheten "låst", og tankene fokuserte på bare dette.

Frakoblet oppmerksomhet er motsetningen til KOS. Frakobling innebærer to ulike forhold. Det første er en "frakobling" fra enhver reaksjon som følger med tankene, og ingen forsøk på å holde tilbake en tanke, en opplevelse eller kroppslig reaksjon. Det andre er å oppleve en indre hendelse som noe som er atskilt fra en selv, at du betrakter en tanke, en kroppslig opplevelse "utenfra" nærmest som en observatør.

Metakognitiv teori omtaler tanker som "hendelser i sinnet"; at tanker er noe som skjer inni i oss og som kommer og går hele tiden. Når vi ligger på stranden i eksempelet over, så kan vi få en opplevelse av at det slik det er. Tankene vandrer og vi bare registrerer opplevelsene som "passerer" forbi.

Tanker er hendelser i sinnet; som kommer og går, som kan være sann eller usann, som kan være gyldig eller ugyldig, som kan være nyttig eller unyttig. Tanker er "bare" tanker, ikke nødvendigvis virkeligheten.

Vi bruker begrepet "objekt modus" når vi er påkoblet en tanke eller en opplevelse; vi opplever tanker som sann og som viktig, og noe som jeg må handle i tråd med. Et eksempel er når vi krangler med noen. Da opplever vi gjerne den andre personen som umulig og håpløs, og vi kjenner sterk trang til å gi uttrykk for dette. Tanken om den andre oppleves som sann og jeg forholder meg til den, ved å si tydelig i fra om mine opplevelser. Slik er det også i mange andre situasjoner; når vi strever med angst eller depresjon, eller som når vi er sultne og har lyst på noe bestemt å spise, så blir opplevelsene vi har virkelige og "sanne". Vi sier gjerne at tankene smelter sammen med virkeligheten. Vi bruker tankene våre som en måte å forstå oss selv og ting rundt oss.

Vi klarer da ikke å se at tankene våre er "k onstruksjoner", noe som kommer går, noe som skapes og som stadig endres. En slikt syn på oppmerksomhet og på tankeprosesser, er utgangspunktet for en annen måte å forstå og forholde seg egne opplevelser på.

Velkommen til psykolog Kjell M Håkonsen